Digital kino

2013-11-19_1554Helt fra filmens barndom var kinoene avhengige av filmruller som ble produsert og fraktet rundt til kinosalene der filmen skulle vises. Filmruller tar tid å lage, de er store, og forholdsvis kostbare å produsere. Derfor ble de alltid produsert i et begrenset antall. Filmrullene måtte håndteres med stor forsiktighet, og det var bare dyktige folk som fikk sette rullene inn i prosjektørene.

Filmer ble ofte lagret på to ruller, slik at man måtte bytte rull underveis. På store kinoer hadde man to prosjektører, slik at den andre filmrullen kunne bli startet før den første rullen var ferdig. Da la ikke publikum i salen merke til at rullene ble byttet. På bygdekinoer og mindre kinoer la man derimot merke til det, ettersom det ble en pause i filmen mens rullene ble byttet.

Den lange ventetiden

Når utenlandske filmer kom til Norge, fikk Norge alltid bare et visst antall filmruller. Det betød at bare noen få kinoer kunne vise filmene samtidig. Når filmrullene kom til Norge, ble de først sendt ut til de store byene. Der ble filmene vist noen ganger, og deretter ble filmrullene sendt videre til andre kinoer i mindre byer og tettsteder.

Ettersom antallet filmruller var så begrenset, måtte folk på mindre steder ofte vente i både uker og måneder, før filmene kom til en kino der de bodde. Da hadde folk i storbyene for lengst sett filmene. De fysiske filmrullene kunne ikke være på et sted altfor lenge, for det var flere som ventet på filmene. Dermed ble antallet visninger av en film begrenset, og ikke tilpasset besøkstallene. Noen ganger ventet folk fortsatt på billetter når filmene ble tatt av plakaten og sendt videre. Da måtte de som ikke fikk sett den vente til den kom tilbake senere en gang, eller dra til den neste kinoen der filmen skulle vises.

Digitale kinoer

Nå er filmene lagret digitalt, noe som løser flere problemer på en gang. Først og fremst er man ikke lenger avhengig av store filmruller. Digitale kopier er mye billigere å lage, og kan produseres i et mye større antall. Digitale kopier gjør det mulig å sende ut kopier til så mange kinoer man ønsker. Det betyr at storbyer, småbyer og tettsteder kan ha premiere på filmene samtidig. Folk trenger ikke lenger å vente til storbyene er ferdige med filmene. Digitale kopier kan sendes ut til hundrevis av kinoer samtidig.

Norge er et av de første landene i verden som har digitalisert alle kinoene sine. Det gir et mye bedre kinotilbud til folk som bor utenfor de store byene. Nå slipper de å vente i månedsvis på storfilmer. De kan se dem samtidig som filmene har premiere andre steder i landet. Digitale filmer holder også høy kvalitet. Filmrullene kunne bli skadet ved uforsiktig håndtering. De kunne få hakk eller slitasje, som forringet kvaliteten. Av og til kunne filmene også gå i stykker. Det var mulig å bøte dem, men slike skjøter ble lagt merke til på lerretet. Digitale kopier fjerner problemet med hakk, skader og slitasje.