Norsk filmhistorie

2013-11-19_1617Stumfilmer var den første typen filmer som ble laget i Norge. Det ble laget omtrent 45 stumfilmer, men rundt en tredel av disse har blitt ødelagt eller er forsvunnet. De fleste filmene som ble laget før 1920 er borte.

Årsaken til at det ble laget så få filmer, var at Norge var et relativt fattig land på den tiden. Markedet innenlands var også lite, og norske filmer ble aldri noen suksess i utlandet. Filmprodusentene fikk heller ikke lov til å drive kinoer selv, og dermed fikk de enda mindre overskudd. Uten overskudd, hadde de ikke råd til å lage så mange filmer.

Den tidlige filmhistorien i Norge

Den første norske spillefilmen ble laget rundt 1907. Den het Fiskerlivets farer, og varte bare i 5-6 minutter. Filmen er blant de som har gått tapt, derfor er det lite kunnskap om den. Først på 1920-tallet ble filmproduksjonen mer profesjonell. Det ble hovedsakelig laget komedier og romantiske filmer. Kjente filmer fra denne tiden er Fante-Anne fra 1920, Brudeferden i Hardanger fra 1926 og Fjeldeventyret fra 1927. Kjente bøker ble også filmatisert, blant annet Markens Grøde og Pan. En av de mest spesielle filmene fra denne tiden er Glomdalsbruden fra 1926.

Lydfilmen kom til Norge på 1930-tallet. Filmen Den store barnedåpen fra 1931, ble en stor suksess. I 1932 ble Norsk Film A/S opprettet, og regissøren Tancred Ibsen laget mange kjente filmer. Noen kjente filmer fra denne perioden er To levende og en død fra 1937, Fant fra 1937, Syndere i sommersol fra 1934, De vergeløse fra 1939, og Tante Pose fra 1940.

Fra 1940 til 1945 var norsk filmproduksjon begrenset på grunn av sensurregler, men det ble likevel laget enkelte filmer, blant annet Den forsvundne Pølsemaker fra 1941, En herre med bart fra 1942 og Trysil-Knut fra 1942.

Fra 1950-tallet

Etter 1945 ble det laget mange dramafilmer basert på virkelige hendelser. Filmen Ni liv fra 1957 ble nominert til Oscar, og regnes fortsatt som en av de beste norske filmene. Kampen om tungtvannet fra 1948 ble også en stor suksess.

Krimfilmer dukket også opp, blant annet De dødes tjern fra 1958. Komedier var fortsatt populære, og dem ble det laget ganske mange av.

Film på 1970-tallet og 1980-tallet

1970-tallets norske filmer var preget av realisme og kvinnesak. Filmen Hustruer fra 1975 ble lagt merke til langt utenfor Norges grenser. Men det ble også laget mindre alvorlige filmer. Blant annet ble filmserien om Olsenbanden svært populær. En av Norges aller største filmsuksesser noen gang er dukkefilmen Flåklypa Grand Prix, som ble laget i 1975.

Storpolitiske tema ble også tatt opp, blant annet i filmen Orions Belte fra 1985. Den første norske spillefilmen på samisk var Veiviseren, fra 1987. Den ble Oscarnominert.

Nyere norske filmer

Fra 1990-tallet begynte norsk film å bli mer populært. Det ble laget flere store suksessfilmer, blant annet Døden på Oslo S, Frida, Søndagsengler og Kristin Lavransdatter.

På 2000-tallet har Norge produsert rundt 20 kinofilmer årlig, medregnet dokumentarfilmer. En dokumentarfilm som gjorde seg bemerket er Heftig og begeistret, fra 2001.