Norske regissører

2013-11-19_1614Den første norske filmen som ikke var en dokumentar, het Fiskerlivets farer. Regissøren var Julius Jaenzon. Peter Lykke- Seest var en annen tidlig regissør. Han regisserte ni filmer mellom 1912 0g 1919, blant annet filmen Historien om en gut.

Men det var først på 1920-tallet filmen begynte å få sitt gjennombrudd i Norge. Regissøren Rasmus Breistein laget blant annet filmen Fante-Anne, om fordommer og klasseskille på bygda. Norgesfilmer som viste norsk natur var også populære på denne tiden, og ble blant annet laget av Lyder Selvig og Tancred Ibsen.

Filmens popularitet øker

Tancred Ibsen var en av Norges første store regissører. I 1931 laget han den første norske lydfilmen, som het Den store barnedåpen. Den var hans debutspillefilm, for han hadde tidligere bare laget dokumentarer. Nå fulgte flere andre filmer, blant annet Fant fra 1937, Gjest Baardsen fra 1939 og Tørres Snørtevold fra 1940.

Andre regissører som hadde stor suksess på 1930-tallet var Rasmus Breistein og Leif Sinding. Sinding filmatiserte blant annet De vergeløse (1939 – basert på en roman av Gabriel Scott). Breistein laget filmen Ungen, i 1938.

Filmen etter 1945

Under okkupasjonen var det begrenset hvilke filmer som kunne lages i Norge. Det kom noen komedier og farser, men sensurlovene var så strenge at regissørene fikk liten frihet. Tancred Ibsen måtte forandre slutten på filmen Tørres Snørtevold, etter pålegg fra okkupasjonsmakten.

Norges første kvinnelige regissør var Edith Carlmar. Hennes debutfilm Døden er et kjærtegn kom ut i 1949. Den er et psykologisk drama, og kalles ofte Norges første Film Noir. Arne Skouen ble inspirert av italiensk neorealisme da han laget filmen Gategutter i 1949.

På 1950 og 1960-tallet var norsk film preget av farser og komedier. I følge regissør Øyvind Vennerød var dette den eneste sjangeren man kunne tjene penger på. Det fantes noen unntak fra denne regelen. Pål Løkkeberg laget modernistiske filmer som var en kontrast til farsene og komediene.

Norsk films nedgangstid

Da fjernsynet startet faste sendinger i 1960, gikk kinobesøket ned. Dermed ble det også laget færre spillefilmer. Det fantes enkelte filmer som ble en suksess, blant annet Olsenbandenfilmene, og Ivo Caprinos Flåklypa Grand Prix. Norsk film fikk også stor konkurranse fra utlandet, og norske filmer klarte ikke å trekke like mange folk som filmene fra USA. Kjente norske regissører fra 1970-tallet var Svend Wam, Petter Vennrød og Sølve Skagen.

1980-tallet startet heller ikke bra for norsk film. Men de kvinnelige regissørene Anja Breien og Vibeke Løkkeberg laget filmer som gjorde seg bemerket. Orions belte, av Ola Solum, ble en av de største suksessene dette tiåret, sammen med Sølve Skagens Hard asfalt fra 1986 og Nils Gaups Veiviseren fra 1987. Oddvar Einarsons film X, fra 1986, vant en pris under filmfestivalen i Venezia. Veiviseren ble Oscarnominert.

1990-tallet og 2000-tallet

Norsk film opplevde en ny storhetstid fra 1990-tallet. Både spillefilmer og dokumentarfilmer ble suksesser på norsk kino. Knut Erik Jensens dokumentarfilm om mannskoret i Berlevåg (Heftig og begeistret) ble også en suksess i utlandet. I dag har mange norske regissører suksess både i Norge og i utlandet.