Ulike typer kinoer

2013-11-19_1605Kinoen ble en internasjonal suksess allerede da stumfilmene kom. Levende bilder var noe nytt, og folk var ikke så opptatt av standarden på filmene eller kinosalen. De ville bare oppleve det nye filmmediet. Filmene ble ofte vist i vanlige teatersaler, og svært få byer hadde egne kinoer.

Men da filmer ble mer vanlige, ble publikum mer kresne. De krevde både bedre filmer og bedre kinoer. Kinosaler dukket opp over hele verden, først og fremst i de store byene. I 1953 ble de første filmene med stereolyd laget, og kinoene ble mer behagelige, ofte med ventilasjonsanlegg og behagelige seter.

Kinosaler

De fleste kinosalene er såkalte multiplekskinoer. Det betyr at de har flere saler, og kan vise flere filmer samtidig. Kinosalen er bygd opp på skrå, som et stadium, slik at setene er plassert på trinn i ulik høyde. Dermed kan alle se lerretet. Salene har ofte ulik størrelse, slik at de minste salene kan brukes til barnefilmer eller nisjefilmer, mens storfilmene vises i den store salen.

IMAX teknologien ble lansert i Japan i 1970. Den første IMAX kinoen ble bygd i Toronto i Canada i 1970, og ble deretter vanlig over hele verden. IMAX 3D ble lansert i 1986. IMAX filmer har en mye bedre bildekvalitet enn andre filmer, og vises på store skjermer med spesialprosjektører. De fleste IMAX filmene er dokumentarfilmer, gjerne om vakre steder på land eller i havet.

3D filmer dukket opp allerede på 1920-tallet, men ble ingen stor suksess. Teknologien har dukket opp igjen med jevne mellomrom, uten å slå igjennom. Nå har teknologien blitt moderne igjen, med større suksess denne gangen. Publikum må vanligvis bruke 3D-briller for å se slike filmer. Det finnes flere varianter av 3D-systemer, blant annet RealD, Master Image, XpanD og Dolby 3D. Teknologien som brukes er litt forskjellig.

På 1950- og 1960-tallet var Drive-in kino populært, særlig blant unge kinogjengere. En Drive-in kino er en kino der lerretet er utendørs, med en stor parkeringsplass foran. Publikum sitter i sine egne biler og ser filmen derfra. Ungdommen likte muligheten til å sitte og flørte i bilene samtidig som de så på en god film. I USA er Drive-in kinoer fortsatt populære. Slike kinoer finnes også i Norge, men er mer uvanlige. Utendørskinoer har også blitt brukt, men som regel bare i forbindelse med store arrangementer.

Digitale kinoer overtar

Lenge var kinoene avhengige av filmruller. Det ble bare sendt ut et visst antall filmruller til hvert land, og de store byene var vanligvis de første som fikk disse rullene når det kom en ny film. Dermed måtte folk i mindre byer og tettsteder vente i uker og måneder før de fikk se filmene.

I dag er de fleste kinoene digitale. Det vil si at man ikke lenger trenger å frakte rundt filmruller til kinoene. Med digitale filmer går det mye raskere å distribuere filmene, slik at nye filmer raskere kommer ut på kinoene. Filmene kommer også til mange flere kinoer samtidig, slik at folk slipper å vente så lenge på filmene.